19.04.23

I går hoppet jeg i det, jeg meldte meg på et 8 ukers malekurs som hadde oppstart i kveld😱😳 Dette kurset er nettbasert, noe som passer en fatiguisk kropp perfekt. Kurset består av 8 moduler som jeg kan se, enten “live” eller når det måtte passe meg da disse blir tatt opp og liggende i kursportalen. Vi har “livesendinger” hver uke. Jeg deltok på  “gratiskurs over to kvelder”  som var veldig givende og lærerikt for meg som aldri har tatt i en pensel. Dermed tok jeg sats og meldte meg på kurs🙃😅

Før oppstart av kurset i kveld var jeg en tur på Rikshospitalet for tatovering av brystvorte, den trengte litt påfyll av farge og noen justeringer. Selv om dette er en tur som egentlig ikke er noe krevende i seg selv, blir jeg kjempe sliten. I natt har jeg ikke sovet, insomniaen slo til. Orket ikke vaske håret på morran i dag, så det ble tørr Shampo. Kjøreturen innover, av og påkledning på sykehuset, mye prat og vurderinger av farge, form osv. kjøeturen hjem igjen og innom butikken en kjapp tur er enormt krevende. Helt utslitt, og jeg som skulle “på kurs” i kveld. Jeg fikk slappet av på sofaen en times tid før oppstart av kurset.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg satte meg godt til rette med pc’n på fanget, hele kroppen dirret og det kjentes ut som jeg hadde lavt blodsukker, men hadde spist så jeg visste det ikke var det. Nå hadde jeg allerede strukket strikken litt for langt. Fatiguen er på full fart i feil retning. Samtidig som kroppen dirrer fra topp til tå, har jeg vondt i tennene og kjeven, armene verker og tørsten tiltar. Hva gjør jeg? Jeg prøver først et par paracet i håp om at det vil ta smertetoppene selvom jeg egentlig vet svaret, men jeg er håpefull. Jeg har hatt vondt i tennene og kjeven hver dag siste uken, noe som er tegn på at Botoxen ikke funker mer, på tide med påfyll. Får ringe i morgen å bestille time. Rett før kurset skulle starte så klarte jeg ikke mer av nervesmertene i kroppen, jeg måtte ta en halv Sobril. Det er dessverre det eneste som tar disse plagene, og det er ikke en medisin jeg ønsker å ta eller bli avhengig av. (Har jobbet alt for lenge i rusomsorgen og sett hva det gjør med folk). Derfor er jeg avhengig av å få Botox i tyggemuskelen i kjeven så nervene der blir lammet og dermed ingen smerter i tenner og kjeve. Når det er sagt så er jeg glad medisinen finnes og jeg bruker den kun når det er høyest nødvendig, da går det bra. Sobril har lang halveringstid, og har holdt meg smertefri resten av kvelden heldigvis. Fri for dirring i kroppen og nevnte smerter.

I kveld var det altså første kurskveld, og jeg sitter igjen helt euforisk og det er en veldig god følelse. Etter et par timer i kveld, med så mye tips, latter og hyggelig “samvær” med nye folk har jeg allerede samlet litt energi, og jeg kan si jeg gleder meg allerede til neste uke. Dette er helt perfekt, fra min egen sofakrok hvor jeg kan styre lyden selv, og velge om jeg vil prate eller bare følge med og lære. Det gir en mestringsfølelse, det er ingen forventninger til meg, ikke skuffer jeg noen – meg selv eller andre. Hvis det viser seg at jeg ikke orker å være med på “live sendingene” kan jeg se de i opptak når det passer meg. Et slikt opplegg er perfekt tilrettelagt for oss “fatiguere,” og andre selvfølgelig, og jeg vil anbefale flere å gjøre dette for egen del🤍

Ta en titt inne på linkene nedenfor, er dette noe for deg kan vi “gå utenfor komfortsonen sammen, ha det gøy sammen og samle litt energi sammen”🤍

https://www.aneskillberg.no/

https://www.facebook.com/aneskillberg.artist

Dette gjør jeg ikke bare for å prøve å samle litt energi og forhåpenligvis få litt overskudd, jeg gjør det også for selvutvikling. Jeg ønsker å få mer selvtillit, tørre å våge, få troen på at jeg er bra nok og får til ting. Kursleder Ane sier og poengterer at “det ikke er mulig å gjøre noe feil når man maler.” Man justerer, prøver seg frem og uansett så skaper man noe. Malingen er ment som rekreasjon, egentid, “glemme alt annet” for en stund, mestring, glede osv. Jeg gleder meg veldig til å prøve ut dette, og det beste med det for min del er tanken på at jeg kan male når jeg vil, hvor lenge jeg vil, hva jeg vil og ingen vil fortelle meg hva, når, hvordan osv. Det er absolutt ingen forventninger til meg, annet enn håpet om at dette vil være bra for meg. Jeg bestemmer absolutt alt!!! Remi har til og med ryddet et helt rom, og da mener jeg ryddet. Han har fjernet alt som var i det rommet, så det er helt tomt. Jeg har “flyttet inn” malerutstyret mitt, satt spikere i veggen så jeg kan henge opp lerretene og bruke veggen som staffeli. Hva kan man si, et helt eget malerrom hvor jeg kan utfolde meg uforstyrret akkurat når jeg vil. For meg er det ensbetydende med frihet (selvom jeg er helt fri i hele hjemmet mitt ellers altså, misforstå meg rett). Dette rommet har jeg Sonosen min hvor jeg kan høre musikk, podkast eller lydbok samtidig som jeg prøver meg kunstnerisk. Jeg kan søle og holde på akkurat som det passer meg, O’lykke🤍 For en ektemann jeg har, han er helt fantastisk.

Hvis jeg tør å vise hva jeg har skapt av kunstnerier her, har jeg kommet veldig langt i min selvutvikling. Jeg håper jeg tør, det er tross alt et av målene mine🤞🏼🙈🎨

~ Cathrine ~